text only version | contact us | tell a friend | International
 
You are here: Verdenslederen (The World Leader – Norwegian text)
One Army
 
search
 

 > Site Map
 
 
 
 
Subscribe to the General's Sharing the Vision Letters.
 

Verdenslederen (The World Leader – Norwegian text)

- Hvordan kan styresmaktene tolerere at gapet mellom rike og fattige blir større og større? Dette spørsmålet mener jeg det er på sin plass at vi stiller politikerne, sier general Shaw Clifton, Frelsesarmeens nye verdensleder. I sommer besøkte han Norge.

Tekst: Hilde Dagfinrud Valen

Foto: Carina Eide Øyan

Shaw Clifton er generalen Frelsesarmeen faktisk kunne ha gått glipp av. Han slapp i sin tid så vidt inn på Frelsesarmeens Offisersskole, ved andre gangs søknad - under tvil.

- Allerede som 12-åring talte Guds stemme til meg. Jeg bodde i Glasgow, og var på vei hjem fra skolen. Plutselig visste jeg at jeg skulle bli frelsesoffiser da jeg ble voksen. Jeg visste ikke så mye om hva det innebar, utover det jeg kunne lese ut av livet til foreldrene mine som var offiserer. Men etter denne opplevelsen på skoleveien opplevde jeg at alt jeg senere gjorde, den utdannelsen jeg tok og den yrkeserfaringen jeg fikk, var en forberedelse til offiserstjeneste. Så søkte jeg Frelsesarmeens Offisersskole - og fikk nei! De mente jeg ikke hadde helse til det. Jeg hadde nemlig hatt kreft - Hodkins Lymfomia. Medisinske eksperter mente at jeg ikke hadde noen mulighet til å overleve - men jeg overlevde. Legene kunne ikke forklare det, men jeg ble frisk! Så fikk altså Helen og jeg nei fra Frelsesarmeen da vi søkte. Det var vondt for selvbildet mitt. I ettertid ser jeg at her prøvde nok Gud på en god måte å ta hånd om en ganske sta person med et ego. Hvis han ikke hadde fått gjort noe med dette i starten, kunne det gått veldig galt. Jeg oppdaget i denne perioden etter avslaget at jeg trengte kallet mer enn kallet trengte meg, fortalte generalen da han i lørdagens kongressmøte talte om «den rollen Gud hvisker i hjertet ditt at du har på Kristi legeme». Den tjenesten som lar oss realisere alt som bor i oss på en måte som gir dyp mening.

- Men Den Hellige Ånd lot oss ikke få fred. Vi søkte igjen. Og Frelsesarmeen sa: «Vi tar sjansen...» Jeg er veldig takknemlig for den avgjørelsen, sa general Shaw Clifton.

Det er Frelsesarmeen også.  

 

Fest for fellesskapet

Kongress er en fest for fellesskapet. General Shaw Clifton og kommandør Helen Clifton kan se tilbake på fire innholdsrike dager sammen med den norske, islandske og færøyske «Frelsesarmé-familien» - med fokus på årets tema: «Være sammen!»

- Det vi vil huske best fra kongressen i Norge er scenene ved botsbenken i ettermøtene og den åpne og mottagelige innstillingen hos folk. Vi har et sterkt inntrykk av at det er stor varme i den norske Frelsesarmé-familien, og vi likte veldig godt at alle generasjoner var samlet til kongressen: Alle aldersgrupper, fra de yngste til de eldste, fra babyer til besteforeldre. Det er virkelig et sunnhetstegn for territoriet! Vi vil huske tonene fra den innvidde sangen som kom fra hjertet og ikke bare fra munnen, samt bildene vi har av alle de glade barna som stortrives i Frelsesarmeen. Det var enestående å se hvordan barna helt naturlig og gjennomtenkt ble inkludert i hele kongressen, og hvordan de med stor trygghet og selvfølgelighet deltok. Dette er veldig gode og viktige inntrykk for barna å ta med seg videre i livet, dette at de på Frelsesarmeen ble involvert, regnet med, og fikk opplevelsen av å bli verdsatt og tatt på alvor. I Frelsesarmeen arbeider vi også mye med barn som har det vanskelig. Det er rystende hvordan mange barn i verden blir behandlet, hvordan hverdagen deres er. Ikke minst derfor gjorde det oss så godt å se hvor godt barna ble tatt vare på under denne kongressen - hvilket godt fokus de fikk! oppsummer ekteparet Clifton.

 

Sosiale utfordringer

Det fellesskapet som oppleves på Kongressen, gir nye krefter til oppgavene som den enkelte Frelsesarmé-aktive står i til daglig - spredd over hele landet og territoriet. Frelsesarmeen er langt fra noen «intern hyggeklubb for de innvidde». De sosiale utfordringene i samfunnet og verden er mange og store.

- Hvilke sosiale utfordringer i vår tid er det Frelsesarmeen spesielt ønsker å møte?  

- Det finnes ikke noe enkelt svar på det, for sosiale behov varier så mye fra land til land. Sosiale behov i Oslo er ikke nødvendigvis de samme som de sosiale utfordringene vi møter i Lahore eller på Fijiøyene. Noen av de utbredte behovene som imidlertid aldri forsvinner, er fattigdom og utnyttelsen av kvinner og barn. Frelsesarmeen vil alltid arbeide for å møte utfordringene knyttet til fattigdom. Men jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor de rikeste landene i verden fremdeles trenger Frelsesarmeen for å gi mennesker mat og klær og tak over hodet. Gapet mellom rike og fattige blir større og større. Og jeg spør meg selv: «Hvorfor er det slik? Hvordan kan styresmaktene tolerere dette?» Dette spørsmålet mener jeg det er på sin plass at vi stiller politikerne. Utnyttelsen av kvinner er så og si universell - det ser vi tydelig innen traffickingproblematikken, i prostitusjon. Vi ønsker å bruke Frelsesarmeens internasjonale nettverk så effektivt vi kan for å gjøre vårt på dette området, sier general Shaw Clifton.

I løpet av kongressdagene besøkte han en av Frelsesarmeens sosiale nysatsninger i Norge -Gatehospitalet. Sykehuset for «gatas folk».

- Daglig leder Marit Myklebust og staben ved Gatehospitalet står i en helt unik barmhjertighetstjeneste som blir gjort med visjoner, kreativitet og dypt engasjement. Pasientene fortalte meg spontant om den sterke atmosfæren av kjærlighet og omsorg de opplever der. Gatehospitalet er et veldig godt eksempel på engasjert salvasjonisme i praksis: Et tilbud bygget på kristen nestekjærlighet kombinert med den høyest mulige profesjonelle standard på det arbeidet vi gjør, sier Generalen.

 

 Å bevare enheten

Generalen er øverste leder for mer enn 1 million frelsessoldater og -offiserer («salvasjonister») i 111 land. Et konglomerat av mennesker og meninger, kulturer og forskjeller, men samtidig med en sterk opplevelse av samhørighet og enhet.

- Å holde Frelsesarmeen sammen er et veldig viktig ansvar for Frelsesarmeens verdensleder, og har vært det helt siden starten i 1865. For eksempel har salvasjonister i ulike land mange ganger gjennom historien befunnet seg på ulike sider i en krig.  Jeg studerte disse periodene nøye, inkludert de to verdenskrigene, da jeg i sin tid skrev doktorgradsavhandlingen min i teologi om «The behaviour and policy of the Salvation Army in time of war». Hvordan Frelsesarmeen som verdensomspennende bevegelse taklet krigene, og hvordan Frelsesarmeens generaler arbeidet for å opprettholde den internasjonale enheten også under og etter krigene. Krig er den mest splittende faktor i historien, men jeg beundrer de som var Frelsesarmeens generaler i krigsperiodene. De forsto at deres viktigste ansvar var å sørge for at når krigen engang var over, skulle salvasjonistene i alle de involverte landene fremdeles kjenne enheten i å være brødre og søstre i Kristus - fremdeles bundet sammen med båndene som en innvidd tjeneste som frelsessoldater innebærer. Historien viser at det ble slik. Da krigene var slutt, var frelsessoldatene fremdeles brødre og søstre i ånden. De var bundet sammen av andre faktorer, selv med ulike syn på mange ting. De klarte å stå sammen og gå videre sammen, sier Generalen.

- I disse dager er det mer andre faktorer som kan være utfordrende for enheten. Det kan være kulturelle ulikheter, forskjellige syn når det gjelder verdenspolitikken, eller salvasjonister kan ha ulike meninger i høyt profilerte etiske spørsmål som for eksempel abort eller homoseksualitet. La meg med en gang si at det er rom for å ha ulike synspunkter og meninger  i Frelsesarmeens rekker. Samtidig opplever jeg at Frelsesarmeen på verdensbasis, i alle de 111 landene vi arbeider i, står eksepsjonelt samlet i syn også i slike vanskelige spørsmål som kunne skapt vonde skiller. Enheten vår er først og fremst knyttet til vår solidaritet i Kristus og i kallet vårt til å være salvasjonister. Vi vet at salvasjonismen trenger å bli tolket inn i hver enkelt kultur hvor Gud har latt Armeen slå rot, og dette betyr at vi vil se kulturelle variasjoner. Men vi forblir ett gjennom troslæren vår, teologien vår, etikken vår og i lengselen vår etter å dele Kristus med andre mennesker og møte menneskers nød og behov i hans navn. Så gjennom hele historie vår ser vi altså hvordan Gud har velsignet Frelsesarmeen med å bevare enheten oss imellom. Jeg tror det er Den Hellige Ånds gjerning som bevarer oss som ett. For nettopp dette at Frelsesarmeen er internasjonal, at vi har denne unike enheten som gjør oss operative og gjenkjennelige over hele kloden, gjør oss i stand til å gi et helt spesielt bidrag til verden og til den globale kristne kirke som vi er en del av, sier Generalen.

 

Etiske utfordringer

- Av de etiske utfordringene du nevnte, er det jo særlig homofili-spørsmålet som får størst oppmerksomhet i Skandinavia - og som kanskje derfor også utfordrer «enheten» mest?

- Når det gjelder det helt konkrete spørsmålet om seksuell orientering, vil jeg presisere følgende: Når en person søker jobb i Frelsesarmeen, er ikke seksuell legning et tema. Ikke et eneste spørsmål blir stilt om dette, og en persons seksuelle orientering - heteroseksuell eller homoseksuell - spiller ingen rolle når det gjelder å gi noen en jobb hos oss, understreker Generalen.

Frelsesarmeen har nemlig et mangfold av sivilt ansatte i en rekke jobber og et mangfold av frivillige i en rekke oppgaver. Mennesker som lever i ekteskap, samboerskap eller partnerskap. Mennesker som er kristne, mennesker som ikke er kristne, mennesker med en annen religion, mennesker med en annen livsstil privat enn det frelsessoldater og frelsesoffiserer velger for sitt eget liv. Alle ansatte lover imidlertid å være lojale mot Frelsesarmeens kristne grunnsyn når de gjør jobben sin.

- Det er kun hvis det skulle vise seg at en persons seksualitet negativt påvirker den jobben de skal gjøre, det ansvaret de skal fylle, eller de klientgruppene de arbeider med, at dette i det hele tatt blir et tema. Da vil vi selvsagt ta dette opp med arbeidstakeren på en ryddig og riktig måte, slik enhver arbeidsgiver - religiøs eller sekulær - vil gjøre det. Men dette er jo helt spesielle og sjeldne tilfeller, og i så fall vil vi selvsagt også da behandle en homoseksuell person på samme måte som vi behandler en heteroseksuell person. Så dette er faktisk ikke et spørsmål «om din seksuelle legning er homoseksuell eller heteroseksuell.» Spørsmålet i jobbsammenheng er mer: «Er sex-livet ditt under kontroll»? Det er det som er poenget, fortsetter Generalen.

- Når det gjelder offiserstjeneste i Frelsesarmeen, er det veldig forskjellig fra å bli «ansatt i Frelsesarmeen» på vanlig måte. I offiserstjeneste snakker vi ikke om «å søke en jobb og inngå en arbeidskontrakt». Vi snakker nå om  «en hellig pakt» på det åndelige planet, en innvielse til en oppofrende tjeneste for Gud, og her er standarden mye, mye høyere. Vi mener Bibelen setter denne standarden for dem som ønsker å innvie livet sitt til en slik helt spesiell livsoppgave. De må være uangripelige også på det seksuelle området. Dette er en veldig høy standard, sier Clifton.

- Jeg har en god del gode venner i Frelsesarmeen, blant frelsessoldater og frelsesoffiserer, som er homofile. De beriker livet mitt. De har valgt å leve et disiplinert liv i sølibat for å tjene Kristus som frelsesoffiserer, og jeg respekterer og beundrer dem for det. Jeg vil også si at jeg har mange ugifte, heterofile venner i Frelsesarmeen, og de lever også et disiplinert liv i sølibat for å tjene Kristus som frelsesoffiserer. Spørsmålet er altså heller ikke her: «Hva er en frelsesoffisers seksuelle legning?» Spørsmålet er: «Hvis du ikke er gift, adlyder du Kristi lov og lever et liv i seksuell avholdenhet?» Her gjelder nøyaktig de samme standarder for heterofile som for homofile, sier Generalen.

- Vår forståelse av ekteskapet er det vi mener er Bibelens forståelse av ekteskapet - nemlig en livslang union mellom én mann og én kvinne. Når vi ser på disse tingene gjennom troens øyne, har vi som salvasjonister en forpliktelse til å være tro mot Guds skapelsesplan. Som salvasjonister står vi ikke fritt til å redefinere hva Gud har tenkt med ekteskapet, selv om det sekulære samfunnet og lovgiverne i noen land ønsker å gjøre det. Vi vil alltid vise til trosfriheten og våre samvittighetsgrunner som kristen kirke i dette spørsmålet. Men jeg vil gjerne legge til at i alle sammenhenger hvor vi har med mennesker og menneskers seksualitet å gjøre, må vi følge Jesu eksempel og være omsorgsfulle, varmhjertede, inkluderende og gi mennesker verdighet. Alltid og i alle sammenhenger. Slik Jesus alltid fant balansen mellom tydelige prinsipper og stor nåde og forståelse, sier general Shaw Clifton. 

 

Enhet og uenighet

Å «være sammen» handler også om enhet. En sterk samhørighet, uansett forskjeller. Enhet i mangfoldet, enhet i fellesskapet, enhet også når vi er uenige.

- Er det truende for den internasjonale enheten og fellesskapet at det blant engasjerte, lojale salvasjonister er uenighet og ulike oppfatninger i etiske spørsmål?

-  «Lojale salvasjonister» er en god beskrivelse, for det er det dette er snakk om. Som salvasjonist ønsker hver enkelt av oss å leve «et hellig liv», et liv i helliggjørelse. Et liv der du vokser i nåde og kjennskap til Gud og ønsker å gjøre hans vilje. For å være «en lojal salvasjonist» undertegner du trosartiklene (hva vi tror på) og krigsartiklene (hvordan vi ønsker å leve), og du undertegner løfter og retningslinjer for den praktisk tjenesten og ansvaret du påtar deg innen Frelsesarmeens arbeid. Men når det kommer til Frelsesarmeens offisielle standpunkter i etiske spørsmål, blir ingen frelsessoldat bedt om å skrive under på disse. Det blir ikke krevd at de offisielle standpunktene som tas av Frelsesarmeen som organisasjon, som en kirke, skal være synet til samtlige salvasjonister i verden.  Så det er alltid rom for individuell tenkning og friheten som ligger i den enkeltes overbevisning og samvittighet. Jeg refererte tidligere til frelsessoldatenes dilemmaer i krigstid. Noen salvasjonister var overbevist om at de skulle kjempe, mens andre salvasjonister var overbeviste pasifister, men de var alle lojale salvasjonister. Noen salvasjonister har et veldig konservativt syn på abort, andre salvasjonister har en mer liberal tilnærming til abortspørsmålet. Uansett - som et seriøst, kristent kirkesamfunn, med våre egne teologiske kjennetegn, er det nødvendig at Frelsesarmeen formulerer et offisielt standpunkt i ulike spørsmål. Disse standpunktene blir formulert uten å holde avstemming blant absolutt alle salvasjonister i verden. Det betyr at vi ikke kan gjøre absolutt alle til lags absolutt hele tiden i absolutt alle spørsmål. Jeg blir på ingen måte urolig når jeg møter salvasjonister som i enkelte etiske spørsmål har litt andre meninger enn det som er Frelsesarmeens offisielle standpunkt. Det er stimulerende og nyttig når vi kontinuerlig fortsetter å gjennomgå vår tenkning innen de ulike spørsmålene, og i årenes løp stadig finsliper, reformulerer og forbedrer de tingene vi sier og måten vi sier dem på, sier Generalen.

- Når vi formulerer våre standpunkter er det selvsagt viktig at vi alltid holder oss nær til Skriften - til Bibelen. Dette er jo nettopp vår første trosartikkel i Frelsesarmeen, at Bibelens skrifter er inspirert av Gud og derfor er autorative. Så vi er ikke fri til å ignorere det Bibelen sier. Gud har heldigvis velsignet Frelsesarmeen med mange mennesker som har høy utdanning, også innen teologi. Vi er svært godt kvalifisert når det gjelder å tolke Bibelens skrifter i lys av all moderne kunnskap, forskning og forståelse. Vi sitter ikke fast i gammeldagse tenkemåter eller tolkninger, og Frelsesarmeen har aldri på noe punkt i sin historie vært verken en «fundamentalisk» eller såkalt «bokstavtro» del av den kristne kirke. Så vi kan altså være tro mot Skriften og samtidig være veldig «up to date». Slik er Frelsesarmeens tilnærming til etiske spørsmål, sier general Shaw Clifton.

 

Det lille er det store

Er det stadig flere som vil være med i fellesskapet? Vokser Frelsesarmeen?

- Ja, Frelsesarmeen vokser på verdensbasis. Vi vokser spesielt raskt i Afrika og i Sør-Asia. India, Pakistan, Bangladesh... Armeen vokser ikke i Europa - ikke i antall medlemmer. Likevel øker ofte oppslutningen og deltagelsen i aktivitetene våre. Det er et sunnhetstegn.

Da er det håp! Men hvis antallet formelle medlemskap synker, og oppslutningen om tilbudet vårt også synker, da vet vi at vi er i trøbbel, sier Clifton. -  I det åndelige arbeidet vårt, når det gjelder evangelisering, er det jo slik at noe som virker i Oslo kanskje ikke virker i London.  Selv innenfor Norges grenser vil den lokale kulturen variere innen en radius på få kilometer. Jeg mener at det geniale i Frelsesarmeen er at «vi prøver alt som virker». Vi skal ikke sitte fast i metoder som sluttet å virke for lenge siden. Vær kreative! Skriv ny musikk for en ny tid, for nye målgrupper! Prøv nye ting for å møte nye mennesker! Den viktigste måten vi når mennesker på, er gjennom vennskap.  Det har alltid vært et faktum, og det forandrer seg ikke.  Nå i begynnelsen av det 21. århundret har vi en kultur i Europa hvor folk flest ikke har noe ønske om å stikke innom Frelsesarmeen helt av seg selv særlig ofte. Så viktigheten av vennskapsevangelisering er større enn noen gang. For våre gode venner og sosiale omgangskrets, familie og slektninger, blir vårt vennskap den brua som de tør å gå over. Vi ser mange steder i Europa at det er «evangelisering i de små formatene» som fungerer aller best og er aller viktigst. Cellegrupper som kommer sammen i folks private hjem, der man inviterer venner og naboer på kaffe og en samtale rundt åndelige spørsmål. Jeg tror at vi er inne i en tid nå da vi må innse at det lille er det store når det gjelder evangelisering, sier Generalen.

- Så jeg tror altså at dette er en test i denne postmoderne tiden: Hvis deltagelsen og oppslutningen øker, har vi grunn til håp. Det er vanskelig å få mennesker til å forplikte seg i vår moderne kultur, i Europa spesielt.  Folk ønsker ikke å avgi formelle løfter eller «binde seg til noe». De vil ofte gjerne «være med», men vil ikke være «innenfor» - som medlemmer. Så vi trenger å være fleksible og tolerante på dette - og vente til det endrer seg. For det vil endre seg, før eller siden. Sosiale trender kommer og går. Og når denne trenden «går», er det viktig å fortsatt være her som en Frelsesarmé som fremdeles vet hvem vi er og hva vi er. En Frelsesarmé som forstår tiden vi lever i, sier general Shaw Clifton.

- Jeg vet hvor stor betydning Sally Ann-konseptet har for livet til fattige mennesker i Bangladesh, Peru og Kenya. Produktene som selges i Sally Ann-butikken er så bra at alle burde kjøpe dem, smiler Generalen - på besøk hos Sally Ann i Oslo.

- Daglig leder Marit Myklebust (t.h.) og staben ved Gatehospitalet står i en helt unik barmhjertighetstjeneste som blir gjort med visjoner, kreativitet og dypt engasjement, sier general Shaw Clifton etter et varmt møte med pasienter og personale.

Frelsesarmeens MC-klubb «Salvation riders» passerer general Shaw Clifton og kommandør Helen Clifton under kongressmarsjen på Karl Johan.

 

 
Copyright © 2018 The Salvation Army
the general | news releases | biography | articles | audio and video | sharing the vision | tell a friend